top of page
-
Hvilket mel skal starteren ha?Det er ikke så nøye! Den spiser alt fra rugmel til siktet hvete. Glutenfritt, spelt eller sammalt hvete er også mulig. Bruk det du har, vi pleier å mate den med siktet hvetemel. Du kan bruke økologisk, men må ikke.
-
Hvor ofte skal starteren ha mat?Om den står i kjøleskapet er det lurt å mate den en gang i uka. Står den på kjøkkenbenken, er det fint med mating en gang om dagen. Den tåler lenger tid uten mat, men du får en friskere og sterkere starter ved å mate den ofte.
-
Hvor mye mat skal den ha?Det kommer ann på hvem du spør. Jeg liker å holde starteren, som står i kjøleskapet, på rundt 50 gram. Siden sist mating har starteren blitt ca. halvert, ettersom jeg har bakt med den. Da tilfører jeg ca 13 gram mel og 13 gram vann for å holde den på rundt 50gr. En liten starter skal ha mindre mat enn en stor. Derfor slipper du å kaste mellom hver gang, hvis du har for mye. I tillegg bruker du mindre mel. Er starteren din på 100gram må du doble mel- og vannmengden.
-
Starteren skiller seg, hva er feil?Starteren er som regel ok, men du bør mate den med mer mel i forhold til vann. Når den blir for flytende, kan det legge seg et lag med væske på toppen. Den skal ha cirka samme konsistens som yoghurt.
-
Hvor lang er holdbarheten til en tørket starter?Om den ikke utsettes for fuktighet eller ekstrem varme (over 35gr), vil den holde i over 10 år. Det kommer av at den er i dvale og ikke aktiv før vann tilsettes. Det fungerer egentlig på samme måte som tørrgjær!
-
Hva er en surdeigstarter?En surdeigstarter får deigen til å heve, og kan erstatte tørr- eller ferskgjær. Starteren er levende og består av gjær, melkesyrebakterier og snille bakterier. Siden den lever, må den ha mat. Det får den fra mel og vann som tilføres av og til. En starter er selve grunnlaget for å lage surdeig.
-
Er surdeig vanskelig?Egentlig ikke, bare du ikke gir deg! Den store forskjellen mellom surdeig og gjærbakst er at du bruker en starter som inneholder gjær, melkesyrebakterier og sunne bakterier istedenfor fersk- eller tørrgjær. Av den grunn går hevingen saktere og du må beregne mer tid. Når det er sagt, så ordner deigen seg selv! Den største fallgruva er at den har hevet nok. Hvis ikke vil brødene bli altfor kompakte eller motsatt, sure og kollapser pga. overheving Deigen har hevet nok, når den har blitt ca. 75% større enn det den var. For en nybegynner vil det derfor være lettere å lykkes med en kjøpt eldre starter, siden den hever baksten bedre og er mer stabil enn en ung.
-
Hvorfor er baksten sur?Enten har den hevet for lenge, eller så er starteren ikke matet ofte nok. Overheving skjer om den har stått for lenge. I ovnen flyter baksten utover, istendfor å bli høyere. Smaken er syrlig, men luftig. Løsningen er å heve kortere. Om du er følsom for syrlighet, kan du tilsette litt honning i deigen. Eventuelt en knivspiss av gjær sammen med starteren.
-
Er surdeig sunnere enn gjærbakst?Ja! Surdeig har mange fordeler. En av dem er at tarmene fordøyer brødet lettere og bedre pga. at kornet er mer nedbrutt. Av den grunn er også mer næring gjort tilgjengelig og vi blir mette lenger. Det er også slik at blodsukkeret ikke stiger like raskt som med vanlig gjærbakst. Selvfølgelig kommer det ann på hvor grovt baksten er. Det mest næringsrike er rugbrød av surdeig, nam:)
-
Har baksten hevet nok?Når den har hevet til å bli 75% større, er den ferdig. Akkurrat når deigen er godt nok hevet kommer av erfaring, og en vil lære seg det etterhvert.
-
Hvorfor og hvordan kaldheve?Det er for å gi bedre smak. Når deigen er hevet ferdig på benken, tar du bollen eller formene inn i kjøleskapet. Her står de i 12-24 timer. Etter det tar du dem ut, og steker. Du kan hoppe over dette trinnet, men skorpa blir litt tykkere og litt mindre smak på brødet.
-
Hvorfor snitte brødet?Det er for å lage mønster eller å få deigen til å heve riktig i ovnen. Snitting gjøres med en skarp blad som skjæres inn i deigen. Når du snitter på langs, vil brødet sprekke opp her. Det vil gjøre brødet finere å se på og gi en god skorpe. Brød som ikke snittes vil sprekke opp overalt. Derfor kan de bli vanskelig å skjære opp. Snitting gjøres før de settes i ovnen, helst når deigen kommer fra kjøleskapet. Det er fordi det er lettere å kutte i en kald deig.
-
Når er det ferdig stekt?Ved en kjernetemperatur på rundt 98 grader. Eller la stå til en gyllen, brun farge.
-
Hvor lang er holdbarheten?Surdeig har lenger holdbarhet enn annen gjærbakst. Det kommer av at brødene inneholder melkesyre som senker pH-en. Noe som fører til at mugg, ikke trives like godt. Brød holder seg fint gode og saftige i 3-4 døgn etter baking.
-
Hvor kan jeg kjøpe surdeigsbrød?Vi selger ikke nybakte brød. Om du ønsker å kjøpe hjemmebakt brød og rundstykker, kan du for eksempel kjøpe det her
bottom of page